OM KONFIRMASJON
av Sven-Åke Lorentsson

Til deg som ennå er ukjent med Kristensamfunnet og vår konfirmasjonshandling: Her er noen praktiske opplysninger, ment som hjelp for å gjøre konfirmasjonsdagen så god og fin som mulig for familie, venner og for konfirmanten selv.

Konfirmasjonen er en del av Kristensamfunnets nattverdsgudstjeneste (for voksne), som vi kaller Menneskevielsens handling. Kanskje minner den mer om messen i Den katolske kirke enn høymessen i Den norske kirken (bl.a. brukes røkelse og handlingen har vanligvis kun en kort preken). Overgangen fra konfirmasjonsritualet til Menneskevielsens Handling blir tydelig ved at den konfirmerende prest skifter drakt.

Kristensamfunnets grunnlag er de syv sakramentene: Menneskevielsens handling, dåp, konfirmasjon, samtalens sakrament (skriftemål), ektevielse, prestevielse og den siste olje. I tillegg forretter vi bisettelse. Vi har også en egen gudstjeneste for barn, Søndagshandling for barn.

Kristensamfunnets gudstjenester er preget av konsentrasjon og inderlighet. Det er derfor viktig at det er stille og fredelig i kirken før og under handlingen. Fotografering og videoopptak er ikke tillatt i kirkerommet. Vanligvis samles konfirmantene for fotografering etterpå.

Til hjelp ved handlingene i Kristensamfunnet har presten en eller to hjelpere (ministranter). Det er «legfolk» som bærer drakt i den fargen som hører til årstiden. De tenner lys på alteret, flytter alterbøkene, rekker røkelse, vin og vann til presten og svarer på forskjellige steder på menighetens vegne.

Med tanke på den indre konsentrasjonen og stillheten som er nødvendig i kirken, samt den relativt lange tiden som konfirmasjon med påfølgende Menneskevielsens handling tar, håper vi på forståelse for at vi mener dette blir en altfor stor utfordring for mindre barn å overvære. Barn fra ca. 12 år kan ha interesse og utbytte av å delta. Ved spørsmål om noe yngre barn, ta kontakt med en av prestene.

Når Konfirmasjonen begynner tas konfirmantene imot - en og en - ved inngangsdøren. De tar så plass lengst fremme i kirken foran alteret. Handlingen begynner med et tilbakeblikk på konfirmantens vei fra barn til ungdom. Den etterfølges av prestens bønn, mens han står vendt mot alterbildet med oppstrakte armer.

Denne bønnen går over til Kristi bønn for menneskene, den yppersteprestelige forbønn fra Johannes-evangeliets 17. kapitel. Her reiser konfirmanter og menigheten seg. Presten går deretter til hver enkelt konfirmant og velsigner ham eller henne idet han legger hendene på vedkommendes hode.
Velsignelsen etterfølges av en tale til konfirmantene. Ved taler eller prekener bærer presten alltid et hodeplagg, en barett. Denne bærer han også når han går til eller fra et ritual.

Etter talen synger konfirmantene og menigheten. Konfirmasjonen avsluttes med ord rettet til konfirmantene om fremtiden.

Presten skifter drakt ved siden av alteret. Det er opptakten til Menneskevielsens handling. Den begynner med musikk, innledningsord og årstidsbønn. Da konfirmasjonene alltid holdes i påsketiden, handler årstidsbønnen om Kristi oppstandelse. Fargene på alter og drakter er påskens farge i Kristensamfunnet: rødt og grønt.

Første del i Menneskevielsens handling er evangelielesningen (på venstre alterside). Alle hører evangeliet stående. Før evangeliet leses, tas casulaen, (messehagelen) av.

Før andre del, offeret, leser presten trosbekjennelsen. Til dette tar han også av sitt prestelige tegn, stolaen. Dette er fordi veien til en bekjennelse er en individuell erkjennelsessvei. Grunnlaget i Kristensamfunnet er altså ikke basert på felles trosbekjennelse, men på sakramentenes form og innhold.

Så flyttes boken igjen til den høyre siden av alteret. Offeret er ytre sett den mest aktive delen i Menneskevielsens handling. Vin og vann fylles i kalken. Røkelse blir her brukt som synliggjøring av bønnens kraft. Den stiger opp fra oss jordiske mennesker slik at vi kan forbinde oss med det guddommelige.

I overgangen til tredje del, forvandlingen, brukes igjen røkelse. Forvandlingen er den inderligste delen av Menneskevielsens handling. Her skjer forvandlingen av brød og vin til Kristi legeme og blod. Boken er nå på den venstre siden av kalken, på hjertesiden.

Etter Fader Vår flyttes boken til den høyre siden før fjerde del av handlingen, kommunionen (nattverden). Kommunionen begynner med ordene om Kristi fred med verden og oss selv. Den avsluttes med at konfirmantene for første gang mottar nattverden. Nattverden innbefatter ikke bare brød og vin, men også at hver konfirmant får en lett berøring på kinnet som formidler fred (jf. Johannesevangeliets 20. kapittel).

Nå leses igjen årstidsbønnen. Til slutt blir hver av konfirmantene minnet om dette øyeblikkets betydning i deres liv. Deretter avsluttes Menneskevielsens handling. Prest og ministranter går ut. Lysene slukkes på alteret. Konfirmantene forlater så kirkerommet først, deretter menigheten.

For den som møter Kristensamfunnet første gang kan det være en lang rekke spørsmål som melder seg. Men med et åpent sinn og våkne sanser kan man oppleve en fred og andakt i handlingen. Derved kan vi fornemme Kristi nærvær og virksomhet. Det er en virkelighet som styrker, ernærer og gir kraft til konfirmantenes videre livsvei.

Velkommen til konfirmasjon i Kristensamfunnet!

Heftet "Om konfirmasjonen i Kristensamfunnet" av Sven-Åke Lorentsson kan lastes ned i PDF-utgave her.